Jeg leser med undring kommentarene til de respekterte bransjekollegaene Jon Håtun og Heidi Lunde. Jeg kjenner begge som for kompetente til at jeg vil beskrive kommentarene som å “kaste stein i glasshus” da jeg er sikker på at de kan vise til en rekke vellykkede konkrete eksempler som er et resultat av deres rådgivning. Derimot sliter jeg med å forstå motivet for deres utspill.

Hva er vel lettere enn å rakke ned på eksperter som snakker mer enn de skaper og hvis "claim to competence" er antall følgere de har på twitter og reproduksjoner av råd basert på universelle sosiale medier prinsipper. Hvor det hersker en gjensidighetskultur som er kontraproduktiv og en til dels politisk korrigerende atferd på bekostning av nysgjerrighet og innovasjon. Er motivet med å hentyde til dette å skape debatt, mener jeg utgangspunktet er lite konstruktivt. Kanskje viktigere å definere hva begrepet “sosiale medier”betyr og med dette som utgangspunkt i felleskap tilegne og utvide sin kunnskap? Og hva er det man har å hente ved å “vinne”?

Det er vanskelig å være uenig i innleggene, selv om det kanskje hadde vært mer spennende om de hadde dyrket flinke folk i bransjen. Mest av alt hadde det vært veldig spennende å lære mer om hvilke konkrete muligheter markedsførere har i dag og hva som kan gjøres for å få best effekt av markedsføringsbudsjettet. Hva skribentene mener skal til for å utvikle markedsføringsfaget videre, hvordan Heidi Lunde ser på merkevarebygging i det nye markedslandskapet og hvilke spesifikke råd om det sosiale menneskets orientering i den nye digitale virkeligheten Jon Håtun ser viktigheten av.

Personlig har jeg en lidenskapelig tro på at markedsføring kan være en positiv kraft i verden. Jeg tror også innovasjon er den sanne kraften bak evolusjon. Ved å kombinere disse ser vi aktører som har klart å skape merkevarer med større resonans i markedet. Jeg har derfor latt meg imponere av en haug med bransjekollegaer som...